FRA VI PUSTER INN TIL VI PUSTER UT

Vi mennesker puster inn oksygen (O2) og ut karbondioksid (CO2). Oksygenet går ned til lungenes alveoler, og det skjer en gassutvikling mellom alveolene og kapillærene. Oksygenet blir fraktet med de røde blodcellene. Hemoglobinet ligger i de røde blodcellene og har som oppgave å binde oksygenet, det er nå oksygenrikt blod. Nå går det oksygenrike blodet videre til hjertets venstre forkammer gjennom lungevenen. Dette er slutten på det lille kretsløpet, og begynnelsen på det store kretsløpet. Blodet går videre ned til hjertets venstre hjertekammer gjennom seilklaffen. Det oksygenrike blodet skytes opp gjennom lommeklaffene og ut til aorta, som er den største arterien i kroppen. Det oksygenrike blodet går til alle arteriene og kapillærene i kroppen, og deretter til alle celler. Det oksygenrike blodet er nå oksygenfattig. Avfallsstoffene og CO2 fraktes ut av cellene og opp tilbake til høyre forkammer gjennom nedre og øvre hulevene. Det oksygenfattige blodet renner gjennom seilklaffene og ned til høyre hjertekammer. Det fortsetter gjennom lungearterien og opp til lungenes alveoler. Dette er begynnelser på det lille kretsløpet og slik fortsetter det hele tiden. 

Respirasjonssystemet

Beskrive hvorfor og hvordan vi puster

- Vi mennesker puster for å få nok oksygen i kroppen, som vi trenger for å kunne leve, og oksygenet går til alle cellene i kroppen. Vi puster inn 20% oksygen og puster ut 16% oksygen og resten karbondioksid (CO2). 

- Når vi puster går lufta først til nesa og nesehulen, der den blir rensa. Den fortsetter ned til svelget, der åpningen går fra munnen og nesa. Lufta går videre ned til luftrøret og bronkiene, der lufta deler seg videre til alveolene, som er der lufta havner.    

- Når vi puster bruker vi noen muskler, kalt mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Når mellomgulvet trekker seg sammen og blir pressa ned mot magen, hever brystkassen seg. Og når brystkassa da heves, skapes det undertrykk som gjør at lufta kommer ut i alveolene. 

Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene.

1. Nesa og nesehulen:

Det som skjer med lufta i nesa og nesehulen er at den blir renset, fuktet og varmet opp. Nesa tar opp varme for at kroppen ikke skal tappes for varme.
I nesa så er det en slimhinne som består av flimmerhår. Det er flimmerhårene som renser lufta, men den tar også opp støv og skitt fra den lufta vi puster inn. 

I nesa er det en slimdannelse, og den gjør at lufta blir fuktet. 
Det som varmer opp lufta er de små blodårene som ligger under slimhinna. 



2. Munn og munnhulen:


I munnen er det seks store spyttkjertler som ligger nedenfor ørene, under tungen og i underkjeven. 
Når man puster med munnen blir ikke lufta renset, varmet opp eller fuktet. Vi begynner derfor å hoste fordi lufta blir ikke varmet opp og fuktet, og da får vi tørr og kald luft ned i lungene.


3. Svelget og strupen:


I svelget går åpningen fra munnen og nesa. Som jeg nevnte over blir ikke lufta renset, varmet opp eller fuktet når vi puster med munnen, men det blir den i nesa. Svelget er også en del av fordøyelseskanaler og luftveiene. 
I strupen skilles luftrøret og spiserøret. Når vi spiser, så går maten gjennom spiserøret, og det er noe som kalles for strupelokket. Strupelokket er et lokk som ligger over luftrøret som gjør at ikke maten havner i luftrøret. Man finner og stemmebåndet i strupen.  


4.  Luftrøret:

Luftrøret er transportkanalen for luft, og det holdes opp av små bruskringer som ligner på en hestesko. Luftrøret deler seg, og går til høyre og venstre hovedluftrørgrein, og er kledd med slimhinner med flimmerhår.

5. Luftrøregreinene:

Luftrøregreinene er også kalt bronkier. De deles fra luftrøret og inn i høyre og venstre hovedbronkie. Bronkiene består av slimhinne og flimmerhår, og de er laget av brusk. Oppgaven til luftrøregreinene er å fordele lufta til begge lungene, og det fører luft til alveolene, som ligger ytterst på bronkien. 


6. Lungene:


Det mest sentrale organet i kroppen er lungene. I lungene finnes det millioner av alveoler, og det er i lungene oksygen utskiftes med karbondioksid etter luftinntaket. Lungene er ikke like store, og den høyre lungen består av tre lungelapper, og den venstre lungen består av 2 lungelapper, fordi det skal være større rom til hjertet, siden hjertet ligger nærmest venstre lunge.





Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene og forstå hva som skjer når cellene ikke får oksygen: 

Når cellene i kroppen ikke får oksygen kan man få permanente skader i løpet av bare noen få minutter, og de skadene har man for resten av livet.

Skjelettet:

Gjør rede for skjelettets oppgaver:

Skjelettets oppgaver i kroppen er å holde kroppen oppreist, å lage bevegelse. Det er også et lager for kalsium og fosfat og det beskytter indre organer i kroppen, som for eksempel lunger, hjerte og de indre kjønnsorganene. Skjelettet produserer de røde blodcellene, de hvite blodcellene og blodplatene, og det vil si at alt blodet lagres i skjelettet. 

Sett navn på minst 12 av skjelettets knokler:

12 av skjelettets knokler er hodeskallen og kjevebeinet som er på selve hode. Vi har også halsvirvelen, kragebeinet, ribbeina og ryggvirvelen. Også kommer korsbeinet, bekkenet og underlivbeinet, det de indre kjønnsorganene ligger. Ved beina har vi lårbeinet, kneskålen, skinnbein og leggbein. 

Tegne og forklare oppbygningen av rørknokkeler:

Rørknokler er de knoklene som vi finner i armer, bein, hender og føttene, men også i kragebeinet. Rørknoklene er lange knokler, og kan ligne litt på et hundebein.  

Forklar forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd, og hvor de finnes i kroppen:

Ekte ledd er ledd med stor bevegelighet, og det skyldes av at det er et "stort" mellomrom mellom knoklene, som gjør at man kan bevege mye på leddet. Eksempler på ekte ledd er i hofte (hofteleddet), albuen (albuleddet og i kneet (kneleddet).  Ekte ledd kjennetegnes ved at det har en leddhule der væska er. 

Uekte ledd er ledd med liten bevegelighet fordi det er liten mellomrom mellom knoklene, som da gjør at det ikke kan beveges i store bevegeligheter. Uekte ledd deles inn i bindevevsforbindelse, og det er knoklene mellom hodeskallen. Den andre er bruforbindelse der brystbeinet og ribbeinet er. 

Musklene:

Gjør rede for musklenes oppgave:

Musklenes oppgave er å lage bevegelse. Musklene utfører alle bevegelser, inkludert av kroppen selv og av de indre organene i kroppen. Dette skjer fordi musklene består av vev som kan trekke seg sammen. 

Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:

Skjelettmuskler: Skjelettmusklene er de som er festet til skjelettet, og det er 600 skjelettmuskler. De er bygd opp av lange smale muskelceller, og de arbeider fort, men er ikke så utholdende. De er viljestyrt, og det vil si at det er vi som styrer når vi beveger oss. 


Glatt muskler: Glatt muskler finnes i alle indre organer og i blodåreveggen og består av mange små muskelceller. De har i oppgave og elte ut maten som er i magesekken, tømme ut galle (en blære som ligger ved siden av leverne, og bryter ned fett i tarmer) til tarmen og frakter urin til urinblæren. Det går av seg selv, og vi bestemmer ikke når vi bruker de musklene, og det vil si at glatt musklene ikke er viljestyrt. De er også utholdende for de må fungere hele tiden. 


Hjertemuskel: Hjertemuskelen er den muskelen som bare finnes i hjerteveggen, og det er hjertes eget muskelvev. Når hjertemuskelen trekker seg sammen, presses det blod fra hulrommene i hjertet, og ut i pulsårene, men når hjertemuskelen hviler fylles hulrommene med blod fra venene. Hjertet er veldig utholdende for det må fungere hele livet, og det vil si at det er viljestyrt.  

Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen:

På hode har vi pannemuskelen, tinningsmuskelen, som ligger til høyre ovenfor øre, og kjevemuskelen. Det fortsetter med overkroppen den store brystmuskelen, armbøyer som er foran armen, og armstrekker som ligger bak på armen. Den brede ryggmuskelen som ligger rett under skulderbladene. På beina har vi knebøyer (innsiden av låret) og knestrekker (utsiden av låret). Og det nederst på foten er akilessen som ligger bak på foten. Dette er bare 10 av musklene på kroppen.