Skjelettet:

Gjør rede for skjelettets oppgaver:

Skjelettets oppgaver i kroppen er å holde kroppen oppreist, å lage bevegelse. Det er også et lager for kalsium og fosfat og det beskytter indre organer i kroppen, som for eksempel lunger, hjerte og de indre kjønnsorganene. Skjelettet produserer de røde blodcellene, de hvite blodcellene og blodplatene, og det vil si at alt blodet lagres i skjelettet. 

Sett navn på minst 12 av skjelettets knokler:

12 av skjelettets knokler er hodeskallen og kjevebeinet som er på selve hode. Vi har også halsvirvelen, kragebeinet, ribbeina og ryggvirvelen. Også kommer korsbeinet, bekkenet og underlivbeinet, det de indre kjønnsorganene ligger. Ved beina har vi lårbeinet, kneskålen, skinnbein og leggbein. 

Tegne og forklare oppbygningen av rørknokkeler:

Rørknokler er de knoklene som vi finner i armer, bein, hender og føttene, men også i kragebeinet. Rørknoklene er lange knokler, og kan ligne litt på et hundebein.  

Forklar forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd, og hvor de finnes i kroppen:

Ekte ledd er ledd med stor bevegelighet, og det skyldes av at det er et "stort" mellomrom mellom knoklene, som gjør at man kan bevege mye på leddet. Eksempler på ekte ledd er i hofte (hofteleddet), albuen (albuleddet og i kneet (kneleddet).  Ekte ledd kjennetegnes ved at det har en leddhule der væska er. 

Uekte ledd er ledd med liten bevegelighet fordi det er liten mellomrom mellom knoklene, som da gjør at det ikke kan beveges i store bevegeligheter. Uekte ledd deles inn i bindevevsforbindelse, og det er knoklene mellom hodeskallen. Den andre er bruforbindelse der brystbeinet og ribbeinet er. 

Musklene:

Gjør rede for musklenes oppgave:

Musklenes oppgave er å lage bevegelse. Musklene utfører alle bevegelser, inkludert av kroppen selv og av de indre organene i kroppen. Dette skjer fordi musklene består av vev som kan trekke seg sammen. 

Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:

Skjelettmuskler: Skjelettmusklene er de som er festet til skjelettet, og det er 600 skjelettmuskler. De er bygd opp av lange smale muskelceller, og de arbeider fort, men er ikke så utholdende. De er viljestyrt, og det vil si at det er vi som styrer når vi beveger oss. 


Glatt muskler: Glatt muskler finnes i alle indre organer og i blodåreveggen og består av mange små muskelceller. De har i oppgave og elte ut maten som er i magesekken, tømme ut galle (en blære som ligger ved siden av leverne, og bryter ned fett i tarmer) til tarmen og frakter urin til urinblæren. Det går av seg selv, og vi bestemmer ikke når vi bruker de musklene, og det vil si at glatt musklene ikke er viljestyrt. De er også utholdende for de må fungere hele tiden. 


Hjertemuskel: Hjertemuskelen er den muskelen som bare finnes i hjerteveggen, og det er hjertes eget muskelvev. Når hjertemuskelen trekker seg sammen, presses det blod fra hulrommene i hjertet, og ut i pulsårene, men når hjertemuskelen hviler fylles hulrommene med blod fra venene. Hjertet er veldig utholdende for det må fungere hele livet, og det vil si at det er viljestyrt.  

Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen:

På hode har vi pannemuskelen, tinningsmuskelen, som ligger til høyre ovenfor øre, og kjevemuskelen. Det fortsetter med overkroppen den store brystmuskelen, armbøyer som er foran armen, og armstrekker som ligger bak på armen. Den brede ryggmuskelen som ligger rett under skulderbladene. På beina har vi knebøyer (innsiden av låret) og knestrekker (utsiden av låret). Og det nederst på foten er akilessen som ligger bak på foten. Dette er bare 10 av musklene på kroppen.